Detta är en utskrift från www.expo.se. Citera gärna men ange källa.
 |
Farvel til en kamerat2004-11-18 Jeg ble kjent med Stieg Larsson som en stemme i telefonen, og på denne måten var vi venner, forbundsfeller, diskusjonspartnere og konspiratører i mange år. Gjennom lange telefonsamtaler, ofte på de mest ugudelige tider av døgnet, diskuterte vi jobb, eller rotet oss bort i de mest vidløftige distraksjoner og gode historier. Det skulle faktisk gå flere år før jeg møtte ham personlig og nøt godt av hans gjestfrihet, åpenhet og rundhåndede whiskyservering.
Stiegs sans for humor og gode historier ga seg også uttrykk i måten han tilnærmet seg arbeidet på. Han sluttet aldri å la seg fascinere av galskapen og konspirasjonsteoriene hos de høyreekstremistene han viet så mange av sine år til å bekjempe. Hans kunnskaper innen dette emnet var uvurderlige og han kunne gi de mest leksikale svar på de særeste spørsmål omkring de mest obskure tildragelser.
Stieg var ikke en person som sparte seg selv. Han jobbet hardt, og ga enorme ofre for det han trodde på. I dag er han borte, så alt for, alt for tidlig og han etterlater seg et enormt tomrom. Vi som sitter igjen kan ikke fatte at han ikke er der mer, at man ikke lenger skal kunne krangle med ham over en whisky eller høre latteren hans. Det er blitt sagt at noens død veier lett som en fjær, mens andres veier tungt som et fjell. Med Stiegs død ser jeg sannheten i dette; han var simpelthen uerstattelig for så utrolig mange. For oss som står tilbake blir utfordringen nå å fortsette den kampen for anstendighet, toleranse og menneskerettigheter som Stieg så selvoppfofrende førte. Hverken Stieg eller undertegnede har uttrykt noen tro på et liv i det hinsidige, så derfor kamerat, med mindre vi til vår overraskelse møtes i Valhall, er dette det siste farvel.Hvil i fred, og måtte ditt minne leve. TOR BACH, Monitor, NORGE Tor Bach uppdaterad: 2004-11-20 © Tidskriften Expo. Detta material är skyddat enligt lagen om upphovsrätt. Ansvarig utgivare: Daniel Poohl |
